søndag 8. juni 2014

Ut på tur. ned til sjøen, ned til Hvervenbukta. Mens jeg spankulerte langs stien kom jeg til å tenke på dette diktet da, fra Ringenes Herre. et av mine favorittdikt faktisk, så her får du både stien og diktet:

“The Road goes ever on and on
Down from the door where it began.
Now far ahead the Road has gone,
And I must follow, if I can,
Pursuing it with eager feet,
Until it joins some larger way
Where many paths and errands meet.
And whither then? I cannot say”
J.R.R.Tolkien, The Fellowship of the Ring.

 Lys og skygge kan bli vakre mønster, likte dette spesielt godt.
 En sko? Ja sannelig, lurer av og til på hva som har skjedd, når jeg finner en sko, eller en sokk, jeg har til og med funnet en truse liggende langs veien en gang. Lurer på hvordan man kan miste disse plaggene uten å merke det?
 Det er en fin liten runde nede ved havet før man kommer fram. Ikke alt for mye folk heller, de fleste tar nok bilen ned til stranda.
 og så kom jeg fram da, la fra meg teppet mitt, satte fra meg sekken, tok fram boka. Gjorde meg klar for en dag nede på stranda. Alene midt i flokken. Nydelig beliggenhet. Vannklosett som ikke kan låses. Mulighet for å få seg friskt kaldt vann fra flere kraner.

 På vei hjem, det er grønt. Sommeren er over oss.

onsdag 2. oktober 2013

Ut på tur, men ikke langt unna!


Nå har jeg vært på skogtur med Knerten, det er andre boller enn å gå på trasketur! Han er sannelig kjapp den karen, og ikke så gira på å ha turfølge som Pusemor. Han sprang av gårde og jeg etter... men så poff var han forsvunnet. Jeg gikk nå litt rundt, oppover igjen der jeg var kommet springende ned og der! Knerten igjen. "Hei, jeg trodde du hadde stukket av" sa jeg "samma her" sa han og sprang av gårde igjen med meg etter. 

Denne gangen mistet jeg han av syne en stund så jeg gikk en tur på egen hånd og plukket søppel, putta det i en pose jeg har stående under treet ved huset da jeg hørte han mjaue inne under et tre. Jeg prata litt og gikk bort til en haug ikke langt fra treet og satte meg ned. Og der satt vi da, lyttet til skogen og var stille en stund. 

Sånn kan det også være å gå tur med pus.

torsdag 12. september 2013

På sporet av Knutsen og Ludvigsen

I dag har jeg vært på seminar.
Og utstillingsåpning.
På Popsenteret.
Tema: en av min barndoms store musikkopplevelser, nemlig Knutsen og Ludvigsen.
Foto: Kjell A. Olsen

Popsenteret er en av de stedene jeg ikke hadde hørt om før jeg starta bli kjent med byen-prosjektet mitt, men sannelig er det et sted verdt å besøke! Utstillinga er interessant, både den faste og den som er akkurat nå: nemlig om Knutsen og Ludvigsens historie og unike verden. Her er litt av hvert å mimre over for både mine generasjon og de som er litt eldre og faktisk fikk med seg begynnelsen på dette fenomenet i norsk kultur.

Senteret er lett å finne: du går av trikken på Schous Plass og går noen meter til Schous kulturbryggeri. Så var det bare å stige inn i heisen, utholde noen sekunder i klassisk heisstemning og dermed var vi framme i 4.etasje, der seminaret ble holdt.

Den første delen av seminaret besto av at en gjeng barn fra 9-12 år fra en skole på Nesodden spurte ut et panel bestående av representanter for kulturtilbud for barn. Det var særlig hun som representerte nrk som fikk mange spørsmål, noe som viser helt klart at tv er en viktig kulturarena for barn.

Etter pausen var det vi voksne som fikk stille spørsmål til panelet.

Før begge disse utstpørringene ble det spilt av en liten video med smakebiter av Knutsen og Ludvigsen.

Til slutt var det et kort intervju med Øystein Dolmen.

Så var det klart for mat. I programmet sto det "enkel servering" så jeg hadde ventet meg noen sandwicher, men der tok jeg sannelig feil, og det med glans! Her var det skikkelig servering: Kokte poteter med løk og krydder, sashimi laks med soyasaus, deilig salat, små kjøttboller, små pølser og blåskjell! Med brød og aioli til. Skikkelig deilig!

Deretter var det nedover til første etasje og utstillingsåpning. Massivt med folk, sprudlevann (mozell) og muffins/cupcakes ble servert. Utstillingsåpningen var morsom og helt i utstillingens ånd: her var det Bare Egil som sang på sitt vis og så ble Øystein Dolmen med han på telefonvisa, hvorpå vi ble geleidet gjennom utstillingen.

Jeg går dit gjerne igjen! Både for å titte med på Knutsen og Ludvigsen og for å se mer på resten av utstillingen. Jeg likte veldig godt et rom der man kan skifte tiår ved hjelp av et kontrollpanel: både bordplaten på stuebordet, tv-en, bildene på veggen, senga i hjørnet og faktisk også innholdet i nattbordskuffen endret seg! Veldig stilig. 80-tallet var populært, men jeg skal komme tilbake for det var flere tiår jeg ikke fikk med meg. 30-tallet for eksempel.

Og grevlingen så klart. Den var på plass i taket av tunnelen.

Hvis du synes dette høres moro ut, er det gratis inngang i morgen den dag i forbindelse med Oslo Kulturnatt (13.september). Det er også kreativt verksted med Øystein Dolmen 14.september: for små og store barn.

Bildet har jeg lånt av Popsenteret.

onsdag 11. september 2013

Elevate - Authentic Self-Leadership

En ting skal de ha, disse folkene. De tror virkelig på det de driver med. For meg er det helt åpenbart at de faktisk mener de skaper en bedre verden ved å hjelpe folk til å nå sine mål på denne måten. Og mye av det de sier har substans og er gode råd. Så hvorfor tviler jeg?

1: For dualistisk.
Her er du enten en vellykket person med positive tanker om deg selv og andre, som har et klart mål og kjemper deg mot dette målet.
Eller du er en person uten suksess, som er hemmet av din egen usikkerhet og ikke klarer å nå dine mål fordi metodene dine ikke er bra nok.

Tenk så deilig det hadde vært om verden var slik! Da kunne man bare skru på en knapp inne i hodet, og vips så er du nærmere suksess! Juhu som det går!
Jeg kan ikke bevise at han tar feil, men det er definitivt noe som skurrer.

2: Egosentrisk
Jeg tror ikke vi skaper en bedre verden av å få flest mulig mennesker til å nå sine personlige mål. Hvor er samhold, laginnsats, samarbeid? Ja, vi skal være snille med andre, la de også få lov til å nå sine mål, men hva med noen store felles mål? Hva med miljøproblemene vi alle står ovenfor? Hva med fattigdom, pengemakten som overkjører både enkeltmennesker og grupper av mennesker som virkelig har kjempet, ikke gitt opp, hatt målene sine i orden. Hva med dem?

Ja, jeg tror Brian Mayne mener det når han sier han vil skape en bedre verden. Jeg tror faktisk det. Men jeg tror ikke det er det han gjør. Jeg tror ikke vi mennesker trenger å bli mer selvopptatt og å nå flere av våre personlige mål om suksess og (ofte) mer velstand.

Det jeg tror på er:
Ja, jeg tror det er viktig å sette seg et mål og jobbe mot det. Hvis man vil oppnå personlig suksess.

Ja, jeg er sikker på at underbevisstheten er et kraftig instrument, jeg bruker den selv hele tida, og at man må fortelle den positive ting er helt klart viktig. Det er vanskelig når man har opplevd mye motgang og har tendenser til å tenke negativt om seg selv, men like fullt smart og nødvendig om man skal klare å komme seg til et sted man har lyst til å være som menneske. Og at det er lettere å være imøtekommende mot andre hvis man er glad i og godtar seg selv, jeg sier ikke det er feil.

Fremdeles er det noe som skurrer. Fremdeles er det et eller annet som ikke kjennes helt rett.

Jeg har hengt kartet over mitt indre og mine egenskaper med tegninger og ord på veggen jeg, i dag tidlig sa jeg de høyt til meg selv til og med. Og ja, det kjennes godt. Helt klart.

Så hva er det som plager meg?

søndag 8. september 2013

Byvandring!

Oslo Museum arrangerer mange byvandringer og i dag gikk turen langs Akerselva.
Da jeg møtte opp utenfor Arbeidermuseet ca kvart på to var det allerede mange oppmøtte. Så ble omviseren presentert, styreleder i Oslo Museum og bykjenner Bernt Bull. Denne mannen har helt klart grundig kjennskap til Oslo! Vi kunne nok holdt på mye lenger enn vi gjorde.

Byvandringene er gratis og anbefales helt klart, det er moro å bli mer kjent med byen en bor i.

Jeg vil her bare ta med noen få detaljer, så kanskje dere får mersmak og blir med en annen gang?

Visste dere for eksempel at parken opp mot Hønse-Lovisas hus ikke er laget av hverken den ene eller den andre, men har vært et av flere teglverk oppover Akerselva? Det er herfra man fikk teglstein til å bygge opp Oslo.
 Eller at Aamodt bro var ment å skulle ha en funksjon i Teknisk museum: teknisk museum var nemlig tenkt anlagt ved Akerselva, men det ble det jo ikke noe av. Brua er der likevel, og fin er den også.
Og neste gang du er på Grünerløkka kan du sjekke om du ser hvilken etasje byggerne så på som den fineste: de har nemlig mer pynt og stukkatur!

Heng dere på, neste vandring er 10.september.

fredag 6. september 2013

Retten til byen - seminar på Interkulturelt Museum

Jeg ble oppmerksom på dette seminaret via hjemmesiden til Oslo Museum, som Interkulturelt Museum er en del av. Jeg har tatt med meg folder om hva som skjer utover høsten, så det kan godt hende jeg kommer med flere innlegg herfra!

Seminaret var bygget på utstillingen "Retten til Byen" som igjen bygger på et større prosjekt om byutvikling i Oslo og New York. Det står mye interessant om prosjektet i linkene så jeg vil rett og slett fortelle litt om hvordan jeg personlig opplevde dagen.

Jeg dukket altså opp, alene og forventningsfull, for å være med på seminaret "The Right To The City" den 5.september. Allerede når jeg kom inn på museet ble jeg møtt med smil og vist hvor jeg skulle gå for å komme meg til seminaret.


Jeg kom inn og der var det kaffe og folk- jeg er ikke kjent i dette miljøet i det hele tatt, men opplevde å bli tatt varmt velkommen og at folk snakket til meg, spurte hvor jeg hadde hørt om seminaret, uttrykte at det var fint at jeg kom.

Seminaret var på engelsk fordi noen av deltakerne var fra New York. Og dermed fikk høre at nordmenn kan snakke helt fin engelsk, det var deilig!

Seminaret besto av flere bidragsytere som hver presenterte seg selv og hva de står for og har opplevd og erfart. Det var interessante innlegg med forskjellige innfallsvinkler. Her var det kunstnere fra New York som hadde klart å få beholde og faktisk få flytte tilbake til et loft de hadde blitt kastet ut fra (og jeg fikk lære om loft laws), introduksjon til gentrifisering: jeg visste ikke at det var et uttrykk en gang, men skjønte fort hva det er snakk om- her var også representanter for saker nærmere oss, som en som hadde kjempet for "Borgen" i Oslo og dessverre tapt, i tillegg til en av de som er med å utvikle Bjørvika og en arkitekt som skal være med på å utforme promenaden langs Oslofjorden, i tillegg til de som har vært med på prosjektet som er utgangspunkt til utstillingen og seminaret.

På slutten av seminaret kunne publikum komme med spørsmål de forskjellige bidragsyterne.

Alt i alt synes jeg dette var en lærerik og interessant dag! Det er leit å høre om hvor lite makt vi som innbyggere har, og jeg fikk egentlig ikke noe inntrykk av noe egentlig løsning på hvordan man kan gjøre seg hørt, men jeg tror det er viktig å sette fokus på denne problematikken og få oss innbyggere til å engasjere oss mer i hva som skjer med byen vi bor i. Jeg har uansett mer lyst til å være en aktiv medborger enn før, og det må da være bra!

Det eneste jeg har å utsette på seminaret er at det ble veldig mye New York, men det er jo mye av prosjektet som førte til både utstillingen og seminaret som handlet om New York, dessuten gjorde de mer enn opp for dette ved å invitere til byvandring:
Først var det litt vin og snacks nede i utstillingen med en rask omvisning. Deretter ble vi vist inn i et annet rom der det var en utstilling med bilder fra Grønland gjennom tidene. Her fikk vi introduksjon til byvandringen og så gikk vi ut i gata. Jeg må si at dette var en virkelig flott opplevelse. Jeg har jo gått rundt på Grønland, men det betyr så mye mer når man får høre historien bak bygninger og områder. Vi var på fire- fem forskjellige lokaliteter og fikk en kort innføring på hvert sted. Jeg tør ikke begynne å gjengi det her, for jeg har dessverre ikke nok kunnskap. Men bli med selv, det anbefaler jeg på det varmeste.

Jeg synes det er veldig bra at det finnes slike arrangement som er åpne og gratis. Det er virkelig positivt og jeg synes det er synd at ikke flere kom, men det var ikke så godt markedsført. Jeg er glad jeg kom og vil helt klart delta på kommende arrangement!